Lønnsutbetaling i Norge har stått på stedet hvil i lang tid. Det kan være flere grunner til dette, men det enkleste svaret er nok at man har slått seg til ro med at dette fungerer “bra nok”. I hverdagen er vi godt vant med å betale for oss øyeblikkelig når det kommer til forbruksvarer som mat og sportsutstyr, mens abonnementstjenester som strømmetjenester og huslån oftest betales i et månedlig format. Hvorfor er det slik? Det er nok flere som har stått i den situasjonen at man før et toppoppgjør i Premier League gjerne bare skulle sett den ene kampen, isteden for å måtte forplikte seg til en hel måned. Når det gjelder arbeid på sin side, så kan man veldig tydelig begrunne at man har gjort en jobb en dag, men likevel må vente 30 dager med å få utbetalt lønn for strevet. Hvorfor er det slik? Hvordan har vi i Snøkam endret dette? Denne bloggposten vil belyse hvordan vi har angrepet problemstillingen, og implementert et automatisk lønnssystem som utbetaler lønn hver dag — i Bitcoin.

Daglig lønn

Lønn er et veldig spennende tema å snakke om, fordi alle er påvirket av det, og alle vil naturlig nok ha en mening om det. Derfor er det også ganske interessant at måten man gjør utbetaling har stått såpass stille. Det er rimelig å anta at det soleklare flertallet i Norge fortsatt mottar lønn på månedlig basis. De færreste er nok derimot klar over at arbeidsmiljøloven sier at man skal ha lønn utbetalt minst to ganger i måneden — med mindre annet er spesifisert. Som alene er ganske oppsiktsvekkende.

§ 14–15. Utbetaling av lønn og feriepenger
(1) Hvis ikke annet er avtalt skal det foretas lønnsutbetaling minst to ganger i måneden. Utbetalingstiden for feriepenger reguleres av ferieloven.
[kilde: Lovdata]

Hvorfor så mange benytter seg av unntaket Hvis ikke annet er avtalt er et godt spørsmål. Den mest sannsynlige grunnen er nok at “det er det som er vanlig”, men å leve etter den læresetningen er dessverre ikke særlig innovativt. Manuelle prosesser og kanskje en mangel på å utforske løsninger kan være andre. At den ansatte selv ønsker månedlig utbetaling kan også være et svar, men det fordrer at man først har fått valget om å velge noe annet.

En hyppigere utbetaling av lønn vil nemlig være et gode til den ansatte, ettersom et inflasjonsbasert samfunn alltid vil ha premisset om at penger er mest verdt i det sekundet de genereres. Å kunne få pengene utbetalt rett etter at man har gjort arbeidet vil derfor være verdifullt, men også gi en følelse av rettferdighet til den ansatte. Initielt kan det kanskje høres skremmende ut å få lønn hver dag, fordi man er redd for å bruke de opp. Men om man tenker over det, så burde det faktisk være motsatt! Om man bruker opp dagslønnen, så vil man måtte vente til dagen etter for å få en ny lønning. Om man derimot forbruker hele månedslønna på èn dag, så er det en hel måned til neste gang det kommer penger inn på konto. Sistnevnte praksis vil derfor øke risikoen for et behov om kortsiktig gjeld, som igjen kan sette den enkelte i en enda verre økonomisk situasjon.

Til tross for at det kan være flere fordeler med daglig lønn, så er mange likevel tilfreds med å få den på månedlig basis. Å tvinge ansatte over på en hyppigere lønnsutbetaling fordi man selv mener at det er gunstig for den ansatte er en dårlig strategi. Å gi valget til den ansatte selv er derimot en gode alle burde ønske de kunne få.

Automatisering av lønn

Hvordan skal man da gå fra teori til praksis? Som allerede nevnt er manuelle prosesser muligens en av de største årsakene til hvorfor vi ser denne oppsamlingen av lønn. Automatikk er med andre ord svaret. I tillegg til å erstatte manuelle repetitive oppgaver, så har automatisering også en ekstra kjempefordel — redusere antall manuelle feil. Satte regler og kalkulasjoner kan dermed bidra til en hyppigere, og mer nøyaktig, lønnsutkjøring.

Ettersom Snøkam er et konsulentselskap som lever på å gjøre en best mulig jobb ute hos våre kunder, har vi også et stort insentiv i å automatisere alle manuelle oppgaver. Som et resultat av dette implementerte vi derfor et automatisert system som kjører lønna til alle i selskapet på et klikk. På slutten av måneden vil derfor alle timer summeres opp, skattesats hentes fra skattekort, arbeidsgiveravgift inkluderes, og pensjon utregnes. Alle tallene håndteres av systemet som fyller ut hver ansatt’s lønnsslipp. På 1 minutt har vi gått fra en haug med timer, timesatser og ansatte til ferdigutfylte lønnsslipper klare til utbetaling. Tradisjonell bankoverføring vil dernest kreve ett manuelt steg ved at økonomiansvarlig i Snøkam bare må bekrefte overføringene med BankID, og deretter vil lønnen være på den ansattes konto i løpet av en dag eller to — litt avhengig av når den ble signert.

Daglig utbetaling av lønn i Bitcoin

Med et allerede automatisert system på plass, er veien til daglig utbetaling av lønn litt kortere. Noe av problemet med tradisjonell bankoverføring ble skildret i forrige avsnitt. Hver overføring må signeres med BankID og overføringene tar tid. Vi ønsker i steden en umiddelbar overføring. I det den ansatte bekrefter at sin arbeidsdag er slutt, så skal den ansatte få pengene for arbeidet på sin konto øyeblikkelig.

Dette er et use case som appellerer mer til moderne overføringer, som vi i dag blant annet har gjennom blokkjedeteknologi. Dette, sammen med vår interesse for å utforske nye territorier, dro oss inn på tanken om å bruke kryptovaluta som betalingsmiddel. Bitcoin, som den suverent største og mest populære valutaen, ble derfor det naturlige valget. Som et sidespor skal det skal også nevnes at Bitcoin har veldig spennende egenskaper som dagens FIAT (Norske kroner, Euro, Dollar osv) mangler. Desentralisert styring, verdi bundet opp mot noe man utvinner, og ingen nasjonale grenser for å nevne noe. Mens en Bitcoin tilføres markedet med mining av en forhåndsbestemt mengde, så ser vi i dag norske kroner som genereres ved et tastetrykk av en sentralisert enhet. API-støtten til Bitcoin er også svært god, som harmoniserer godt med et automatisert lønnssystem.

Når vi da har valgt å utbetale lønn i en annen valuta enn Norske kroner, så tror noen at lønna vil være ujevn. Det er en feil oppfatning. Selve lønna den ansatte mottar er verdt nøyaktig det samme hver dag når den sendes fra Snøkam. Om den ansatte har krav på 1000kr i lønn den dagen, så er det også Bitcoin av verdi 1000kr som blir sendt over. Om den ansatte på sin side realiserer dette beløpet, veksle de til Euro, eller spare i håp om en prisoppgang, er igjen helt opp til den selv.

I det første avsnittet kom jeg så vidt inn på at når man innfører en ny måte å utbetale lønn på, så er det viktigste å la valget om adapsjon ligge i den ansattes hender. For selv om noen endringer kan sees på som en ren forbedring for noen, så kan realiteten hos brukeren være noe annerledes. Større innovative endringer kan selvsagt møtes med skeptisisme og motstand, og det hører ikke med sjeldenhetene at kritikerne roper høyt, og forlater diskusjonen før man rekker å svare for seg. Derfor er det også veldig viktig å aldri tvinge på nye løsninger, men heller la valget ligge på den det gjelder. Dette har vært en bærebjelke i vår suksess med å innføre vår daglige utbetaling i Bitcoin.

Skjermbilde fra vårt internsystem. Bildet viser hvordan den ansatte selv har full kontroll på tilpasningen av daglig lønn i Bitcoin, i tillegg til en fullstendig logg over alle transaksjoner

Alle ansatte i Snøkam velger altså helt selv om de ønsker å aktivere daglig lønnsutbetaling eller ikke. I tillegg velger man også adapsjonen av løsningen fritt. Man må ikke gå all-in eller stå helt utenfor, man kan også gå for en mellomting — en prosentsats. Dersom man har en månedslønn på 50.000kr i en måned på 20 arbeidsdager, så tilsvarer det en dagslønn på 2500kr. 20% ville da betalt ut 500kr av disse den inneværende dagen (før skatt riktignok; mer om det senere). Ettersom utbetalinger skjer daglig har man også mulighet til å justere prosentsatsen hele tiden med umiddelbar respons på valget. Når vi sier at de ansatte står helt fritt til å velge hva de vil ha, så er det fordi de faktisk kan velge helt fritt.

Men hva med skatt?

Skatt. Det første spørsmålet vi møter når vi snakker om daglig utbetaling av lønn i Bitcoin. For dette systemet sin del kan det enkelt oppsummeres; Skatt håndteres selvsagt. Men spørsmålet er likevel godt, fordi vi er nødt til å håndtere skatt i tre forskjellige perspektiver; Skattbar lønn, skattbar fortjeneste på Bitcoin, og den ansattes skatteplikt på fortjenesten. La oss ta et dypdykk:

All lønn skal skattes, og det gjelder enten man får den daglig, månedlig, i Norske kroner eller i Bitcoin. I Norge benytter man seg enten av tabelltrekk eller prosentsats, og det er viktig å håndtere begge deler. Ved daglig utbetaling tar vi et forhåndsskattetrekk av lønna som skal ut. I eksempelet over, ville disse 500kr bli trekt med nye 40% før 300kr deretter betales ut som et forskudd på lønn. Men dette blir jo veldig unøyaktig. Derfor har vi den månedlige kontrolløren i systemet — lønnslippen. Den automatisk genererte lønnsslippen regner ut den nøyaktige månedslønnen, den korrekte skattesatsen, og alle daglige utbetalinger blir trekt fra. Den resterende lønna blir deretter utbetalt på tradisjonelt, norsk vis. Mellom linjene kan man derfor lese at automatikken derfor fungerer både om man har aktivert daglig utbetaling og om man har valgt å la den være inaktiv. 40%-en blir en garanti mot at regnestykket på slutten av måneden ikke tillater at den ansatte ender opp med å skylde penger tilbake til Snøkam. Det viktige er ikke hvor mye vi trekker i skatt på forhånd, men at det er mer enn det den ansattes skattekort tilsier på slutten av måneden. Når vi da har trekt mer, så kan vi betale ut det resterende når den tradisjonelle månedslønna går.

At Snøkam på sin side til en viss grad blir eksponert for Bitcoin når man utbetaler lønn er naturlig å tro. Selv om målet med løsningen ikke er at Snøkam skal tjene penger på Bitcoin, så blir vi (per dags dato) noe eksponert for prisendringene. Ved en positiv utvikling, så skal gevinsten derfor beskattes. Dette er heldigvis en rask prosess da vi enkelt kan summere opp alle kjøp og utbetalinger og derav regne ut fortjenesten — alt programmatisk selvsagt. Av alle hensyn vi må ta, så er nok denne delen av løsningen den enkleste å forstå at blir håndtert.

Når den ansatte mottar Bitcoin, så er denne allerede beskattet som lønn. Verdiendringen etter det er derimot noe som på nytt gir krav til skatterapportering. Ettersom disse verdiene nå er utenfor Snøkams hender, så kan ikke vi bestemme om den ansatte ønsker å overføre Bitcoins videre, spare de, eller veksle om tilbake til Norske kroner. Snøkams rolle blir derfor å veilede og legge til rette for at den ansatte har all hjelp den måtte trenge når det gjelder hvordan dette skal innrapporteres.

Funker det?

Absolutt! Fra den første daglige utbetalingen 10.juli i år, så har det vokst seg til at det i dag er 65% som har aktivert daglig utbetaling av lønn i Snøkam. Den forsiktige valgfrie tilnærmingen har derfor gitt gode resultater, samtidig som vi rent juridisk også har trått veldig varsomt i utviklingen av systemet. Vi har derfor hele tiden hatt tett dialog med en ekstern regnskapsfører, samt at en kryptoskatt-ekspert har gått gjennom løsningen uten anmerkninger. Det er med stolthet at vi nå kan si å ha implementert og introdusert Norges første lønnssystem som både utbetaler Bitcoin daglig, men som også overlater valget helt og fullkomment til den ansatte selv.

Om du sitter inne med spørsmål så er disse veldig velkomne! Enten ta kontakt direkte med meg (kontaktinfo på snokam.no) eller send en åpen mail til hei@snokam.no